RASERI

Prosjektbeskrivelse Ordkalotten 2017

– tema «Raseri»

 

”Syng, gudinne, om vreden som tok Peleiden Akillevs”. Slik innledes Iliaden, og dermed den vestlige litteraturen. Og der begynner også Ordkalotten 2017, med aksentuering av sang og raseri. Det var noen strofer fra et dikt av Anne Bøe som ga ansporing til valg av årets tema. Hun skriver et sted i Frostdokumenter om soldaten som er ”innestengt i raseriet”. Bøe gjenåpner virkeligheta med stort språklig presisjonsnivå idet hun viser oss barnet og uskylden bak soldatens ansikt – og samtidig ruinene og skrekken som omgir ham og hans raseri.

 

Den tyske filosofen Peter Sloterdijk forsøker i boka Vrede og tid (2006) å vise vredens betydning opp gjennom historien, samtidig som han slår et slag for å rehabilitere den menneskelige ”primærimpuls”. Ordkalotten ønsker å undersøke hvordan lynne og temperament kommer til uttrykk i skjønnlitteraturen som skrives i dag. For forfatterne skulle det være nok av impulser i samtida å respondere på, med biler som brenner i forstedene, klimakrise, flyktningestrøm, kvinnehat og nasjonal proteksjonisme. Svarer forfatterne på slike hendelser og tendenser med raseri? Er det en fruktbar vei; raseriet som slumrende, subversivt potensiale? Hvordan ser ei rasende skrift ut? Går forfatternes interesser i retning ei kollektiv kanalisering av raseriet (massenes) eller det private (individets)? Og hvis forfatterne ikke raser, hvis de er fremmed for Kong Lears harme i stormen – “Blow winds and crack your cheeks! Rage, blow, You cataracts and hurricanoes” – hva er det et uttrykk for? Ordkalotten har god erfaring med å konfrontere våre gjestende forfattere med slike vidløftige spørsmål. Vi ønsker ikke å være en festival for boklanseringer og koseprat. Måten vi tar gjestene og vårt publikum på alvor på, er å legge opp til en festival som forplikter seg til festivaltematikken. I år ønsker vi å bygge et fundament tidlig i festivaluka med et miniseminar med utgangspunkt i Sloterdijks vredesbegrep. Sigurd Tenningen, forfatter og redaksjonsmedlem i Vagant, og Steen Nepper Larsen, lektor ved Århus universitet, kan være aktuelle innledere.

 

Ordkalott–oppskrifta har vi finpussa over år. Vi ønsker å beholde grunnstrukturen i dag for dag–programmet, men i større grad enn tidligere bryte opp samtalebolkene med kortere opplesninger, fortrinnsvis av poeter. Og vi ønsker å avrunde flere av kveldene med performative innslag der forfattere går i dialog med musikere. Der har vi Nils Christian Moe-Repstad + Rolf Erik Nystrøm (sax), den hollandske lydpoeten og performancekunstneren Jaap Blonk, og den danske poeten Lone Hørslev med Hørslev prosjekt øverst på ønskelista.

 

Barneprogram (Bang), poesislam og samarbeidsprogrammer med regionale og nasjonale aktører kommer i tillegg til hovedprogrammet for voksne som skisseres her. Navn som står med utheva skrift i denne søknaden utgjør per dato grunnstammen i vår tentative programskisse, som erfaringsmessig vil revideres og kompletteres frem mot sommeren. Til opplesninger og samtaler ønsker vi å invitere:

 

Carsten Jensen har reist og skrevet dokumentarer og journalistikk fra Afghanistan i en årrekke. I hans roman fra 2016, Den første sten, finner stoffet og alle erfaringene hans fra det martrede landet sin virkning og form. Åsne Seierstad med sine to siste utgivelser, En av oss (2013) og Brageprisvinner av året, To søstre (2016) (Mari Tveita Stagrim) debuterte i 2015 med ei bok som lever opp til festivaltemaet med Alle nyanser av sinne. Tyske (Angelika Klüssendorf)  med oppvekstromanen fra DDR, Jenta (2013), gestalter en navnløs tenåringsjente som forsøker å slå seg fri fra familiens tyranni, de systemtro lærerene, og den autoritære staten. I den selvstendige oppfølgeren April (2015) fortsetter den så vidt voksne jenta, ladet med rasende intensitet, sitt identitetssøk i et splittet Berlin på 1980-tallet, før murens fall. I den danske forfatteren Pablo Llambias ukonvensjonelle roman …rasende… raser tenåringen Patricia mot omgivelsenes selvbedrag og det hun kaller postkortvirkelighet. Språket raser gjennom Patricia, i Patricia, realistiske prinsipper raser og oppheves. Baksideteksten på …rasende…beskriver: Vi er ikke ordentlige mennesker. Vi er skygger. Vi er skygger som hver dag gjennomspiller et liv som om vi var levende. Ingenting er som det gir seg ut for å være. Alt er metaforer brettet rundt seg selv og en kropp som ikke fins. Hvitverk av svensk-iranske Athena Farrokhzad er et familieportrett, en dikt–suite som tematisk tar for seg migrasjonens nyanser.«Faren min sa», skriver hun, eller «Mormoren min sa». Dikter–jeget selv er taust, men kommer til syne gjennom de andres ord som en blanding av ydmyk lydhørhet og rasende protest. Relasjonelle krenkelser er brennbart litterært stoff som berører smertepunktene i det å være menneske. Poet Ylva Ambrosia Wærenskjold har skrevet om vold i nære relasjoner. I boka Syv somre og femten vintre ser det poetiske jeg–et tilbake på en barnevernssak fra egen oppvekst. Danske Naja Marie Aidt skriver smertefullt om hva som skjer på individplan når verden brått endrer karakter, når det forutsigbare og trygge forvandles til noe uoversiktelig og faretruende. Hvordan fortrengte følelser, raseri og angst siver langsomt frem, og bryter ut i plutselige og uforutsatte utbrudd. Dette er spesielt følsomt behandlet i Aidt sin novellesamlig Bavian (2006), men også i romanen Stein, saks, papir (2012) Lena Andersson har skrevet sine romaner Rettstridig forføyelse (2014) og Uten personlig ansvar (2015) på tesen om at den som vil mest har minst makt. Ester Nilssons kjærlighetssult skrives ut som et rasende oppgjør mot konvensjoner og håpets villedende kraft. Nina Lykke sin roman av året Nei og atter nei, håndterer de store forventningers misnøye i vår kultur, og hvordan den private sfærens kollaps fører til omveltninger av det eksistensielle slaget. I Frode Grytten sin novellesamling Menn som ingen treng (2016) er det som tittelen indikerer, følelsen av overflødighet som spirer, og som vi kan trenge på årets festivalplakat. Herbjørg Wassmo har gjennom et langt og fruktbart forfatterliv skrevet frem sterke kvinneskikkelser hvor barndomstraumer og seksuelle krenkelser har vært både litterær motor og karakterenes drivkraft. Vi ønsker Wassmo og forfatterskapet på festivalprogrammet. Ebba Witt–Brattström stod for Århundrets kjærlighetskrig (2016), og har rast i nyhetsbildet i flere tiår som feminist og uredd samfunnsdebattant. Svenske Sara Stridsberg sitt forfatterskap er fulladet på språklig temperament, overskudd, blikk og kraft, og står høyt på festivalens ønskeliste. Danske Suzanne Brøgger, en av nordens største kulturpersonligheter, har gjennom sin litterære produksjon og samfunnsengasjement overskredet grenser i flere tiår. Hun har sunget høyt om kvinnefrigjøring og seksuell frihet, vi ønsker Brøggers blikk og temperatur til Ordkalotten 2017. Adrenalinet gjør deg sterkere. Kan gjøre deg fokusert og ufokusert, vanvittig eller på grensen til det vanvittige? Slike spørsmål kan kaste lys over flere av Bård Torgersens karakterer. Hvilket språk bruker vi for å snakke om klodens tilstand? Espen Stueland har i boken 700–årsflommen skrevet 13 sinte, engasjerte og informerte innlegg om klimaendringer, poesi og politikk. Klimaspørsmålet er også nærværende i Svalbard-bøkene til krimforfatter Monica Kristensen. Hun vil inngå i vår faste programpost “Mordkalotten”. Klimaspørsmålet henger også ofte over dystopien som sub–sjanger. For å tenke høyt omkring dette ønsker vi å inviterer tidligere Vesaas-vinner Peter Franziskus Strassegger, basert på andreboka Stasia. I samarbeid med Universitetet i Tromsø vil kunstnerutvalget også i år forsøke å få forfatter og nobelprisvinner Svetlana Aleksijevitsj til Ordkalotten 2017 på bakgrunn av hennes siste utgivelse De siste vitnene(2016) Ordkalotten tar et særlig ansvar for de samiskspråklige. I 2017 ønsker vi å presentere nordisk råds–nominerte Sara Margrethe Oskal for vårt publikum. Vi vil også invitere jurist, debattant og kraftjoiker Ánde Somby til å joike og foredra om raseri, krenkelser og kamp om ressurser og land. Vi vil forøvrig holde oss oppdaterte på utgivelser av nordnorske og samiske forfattere i månedene som kommer.