2009 Vold

Hedder_0_7PROSJEKTBESKRIVELSE – VOLD SOM TEMA FOR ORDKALOTTEN 2009

Ordkalottens tema i 2009 er vold. Ved et bevisst fokus på volden – presentert gjennom litteraturen – ønsker festivalen å fremme diskusjon om leserens evne og vilje til etisk bevissthet. Samtiden er preget av sterk voldsestetisering, og litteraturfestivalens mål er å hindre leserne i å falle tilbake og forbli passive konsumenter av den menneskelige grusomheten. Vold er virkelig og framstår også virkelig i og gjennom kunstneriske bidrag. Enkeltskjebner, så vel som universelle ødeleggelser, beskrives og gjøres levende for leseren. Den tygges, slukes og fordøyes – og får feste seg. Balansegangen mellom underholdningsvold som truer med å undergrave humanitære verdier, og de viktige historiene som må fortelles og holdes levende for å skape empati er hårfin. Årets festivalprogram nærmer seg nettopp slike problemstillinger gjennom diskusjon, analyse og kunstneriske innslag. Vi ber deg med på en bevisstgjørende reise.

Program og prosjektbeskrivelse ble utarbeidet av Ordkalottens kunstnerutvalg, som for 2009 besto av tre skjønnlitterære forfattere:

Morten Wintervold
Liv Lundberg
Sigbjørn Skåden

FORFATTERE 2009

Aase Falch (1934)

Aase Falch har vokst opp i Nordreisa. Forfatteren har bodd flere år i Finnmark, bl. a. i Alta, og flere år i Nordland. Hun er nå bosatt i Tromsø. Hun har hatt forskjellige jobber, bl. a. på skoleinternat, sykehus, reist i innen- og utenriksfart og har i mange år vært med i politisk arbeid. Hun gitt ut to diktbøker på eget forlag: Vær Og Uvær og Folk Æ Møtte. I 2006 fikk hun mye oppmerksomhet for romanen Blåkammerset, som forteller historien om Ragna, som vokser opp under fattige kår i en nordnorsk bygd. I fjor kom oppfølgerboken I lyset fra ei måneskinnslampe, og i høst er hun aktuell med De kaller meg Ann. Syv møter.

Denne boka er fortellinger om seks kvinner i Thailand og Vietnam. Boka skildrer kvinner fra barndom til voksen. De forteller selv sine historier som handler om fattigdom, ønske om skolegang, brutale menn, skilsmisse og sorg. En frisørdame, en barkeeper, en prostituert, en servitør, en forretningskvinne, en lege. Den sjuende historien handler om en ung mann som vil bli kvinne. I tre år har Aase Falch arbeidet med intervjuer av disse personene. Samtalene har foregått på engelsk, og hun har hatt en medhjelper for at misforståelser ikke skulle oppstå. Personene og stedene der de bor er gitt andre navn.

På Ordkalotten skal Aase Falch presentere si nyeste bok De kaller med Ann. Syv møter.

Anne Osvaldsdatter Bjørkli (1951)

Anne Osvaldsdatter Bjørkli er født, oppvokst og bosatt i Balsfjord i Troms. Hun debuterte i 1991 med barneboka Ei jente for mye? på Aschehoug forlag og har siden gitt ut flere barnbøker, ungdomsbøker og dikt. Anne Bjørkli har også deltatt i mange antologier og har vært leder i Nordnorsk forfatterlag. I høst er hun aktuell med boka Huskereisa som utgis på forlaget Margbok. Hun er en svært god formidler til barn og unge, og hun har mange ganger vært en del av Ordkalottens barneprogram.

Huskereisa handler om Julia som er utenfor den store jenteklikken. Fra huska tar hun oss med på en reise i en skjør og gjenkjennelig drømmeverden. Illustratør Horndal har fanget tematikken i ulike perspektiver og utfyller forfatterens rause spillerom. Huskereisa er ei bok for de som ikke alltid er ”innenfor” og boka vil bli også bli brukt i et samarbeid med organisasjonen Mobbfri Zone.

På Ordkalotten presenterer Anne Osvaldsdatter Bjørkli sin nyeste bok Huskereisa.

Bjørn Fredrik Rørvik (1964)

Bjørn F. Rørvik har arbeidet mye med film og video, for bedrifter og for barn, og han har også vært kinomaskinist og radiotekniker. Rørvik har utdannelse fra medialinja i Volda, film- og fjernsynsfordypningen.

Rørviks barnebøker handler om Reven og Grisungen, to små venner som bor i skogen. Reven er oppfinnsom fyr, full av virketrang og lure planer, mens Grisungen er en mer forsiktig natur.

Bøkene av Bjørn Rørvik ble illustrert av Per Dybvig (1964), som er en norsk tegner og illustratør.

Til Ordkalotten kommer Bjørn Rørvik med Reven og Grisungen. Han vil opptre i eventyrrommet på Tromsø bibliotek, og han vil være med bokbussen til skoler i distriktet.

Brian Gordon Sinclair (1944)

Brian Gordon Sinclair, som er forfatteren av Hemingway On Stage, studerte teater på National Theatre School i Kanada, på universitetet i Denver og på Royal Academy of Dramatic Arts i London samt på National Film Board i Kanada.

Han holder på med å skrive en serie på fem skuespill, Hemingway On Stage: The Road to Freedom. Han mottok Sir Tyrone Guthrie-prisen for oppførelsen sin ved Shakespeare Festival i Ontario. Brian Gordon Sinclair har også opptrådt i Danmark, Cuba, Holland, Polen og Russland. I tillegg er han kunstneriske direktør av “Children of Erin” Theatre Company i Ontario.

Under årets festival viser Brian Gordon Sinclair en forestelling med Hemingway On Stage og deltar i en samtale om Hemingway og macho cult.

Carl-Michael Edenborg (1967)

Carl-Michael Edenborg er mest kjent som idéhistoriker samt bokforlegger og grunnlegger av Vertigo förlag siden 1993, forlaget er rettet mot klassisk erotikk, surrealisme, radikal politikk og provoserende samtidslitteratur. Han disputerte i 2002 med avhandlinga Alkemins skam og forsker nå på israelsk aktivisme i samtida og synet på rus og edruelighet på 1800-tallet.
Han er fast skribent ved Aftonbladet kultur. Dessuten har han inntil nylig eid og drevet Kafe Edenborg i Gamla Stan i Stockholm.

På Ordkalotten vil Carl-Michael Edenborg delta i paneldiskusjon om vold i nordisk litteratur og i en opplesning etterpå, begge deler sammen med Stig Sæterbakken.

Easterine Iralu (1959)

Easterine Iralu er en Naga-poet og skribent, som bor i Norge. Hun har undervist i poesi og postkolonial litteratur ved universitetet i Nagaland i 18 år og har forsatt med dette i Norge. Dessuten turnerer Easterine Iralu ved skoler i Nord-Norge sammen med den samiske joiker Inga Juuso. De framfører en performance av sanger og fortellinger fra nagakulturen og den samiske kulturen.

Under årets festival deltar Easterine Iralu i distriktsprogrammet, som foregår på Eidtun i Ersfjordbotn.

Eldrid Lunden (1940)

Eldrid Lunden er en norsk lyriker og professor i skrivekunst. Hun skriver på nynorsk. Hun regnes som en av Norges viktigste lyrikere innenfor modernismen. Lunden er utdannet cand. philol. ved Universitetet i Oslo. I 1996 ble hun Norges første professor i skrivekunst. Hun var med på å starte og er studieleder ved Forfatterstudiet i Bø ved Høgskolen i Telemark.
I 1960-årene var Lunden knyttet til kretsen omkring tidsskriftet Profil, der hun også en tid var redaksjonsmedlem, og i 80-årene var hun medredaktør av det svenske tidsskriftet Café Existens. Lunden har også vært medlem av Den norske Forfatterforenings litterære råd. Eldrid Lunden debuterte med diktsamlingen F. eks juli i 1968. Hennes dikt har blitt oversatt til flere språk, og hun har mottatt en rekke priser.
Hun blir i dag sett på som en stilskaper innen norsk og nordisk poesi, og som poet, tidsskriftmedarbeider, kritiker og pedagog har Lunden hatt en sentral posisjon innen samtidslitteraturen de siste 20 år.

Under Ordkalotten vil hun i møt med litteraturkritiker Sindre Hovdenakk snakke om sitt essay Modernisme eller litterær populisme? Om Arne Garborg og Knut Hamsun.

Endre Lund Eriksen (1977)

Endre Lund Eriksen debuterte i 2002 med den kritikerroste barne/ungdomsboken Pitbull-Terje går amok, som også ble Amandanominert spillefilm med manus bearbeidet av forfatteren selv. Boka fikk Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur, og er oversatt til flere språk. Forfatterskapet har innbrakt flere priser, blant annet U-prisen og ARK-prisen. Endre Lund Eriksen har studert litteraturvitenskap, teaterhistorie og historie, og har vært student ved Forfatterstudiet ved Universitetet i Tromsø. Han har vært forfatter på heltid fra høsten 2002, han reiser mye rundt på skoler og forteller om skriving og lesing, og holder også skrivekurs. I år er Lund Eriksen aktuell med bildeboka Førstemann som pissa på månen og med ungdomsboka Super. I 2009 henter Ordkalotten forfatteren til Tromsø fra Cambrigde, der han har ett års opphold.

På årets festival kjører Endre Lund Eriksen en forestilling med utgangspunkt i bildeboka Førstemann som pissa på månen på Tromsø bibliotek, og han vil også presentere sin nye ungdomsbok Super.

Gøhril Gabrielsen (1961)

Gøhril Gabrielsen er en norsk forfatter og sykepleier. Hun er oppvokst i Finnmark men har vært bosatt i Oslo i lengre tid. Gabrielsen er utdannet sykepleier, men har jobbet en årrekke som tekstforfatter i reklamebransjen. Hun utga sin aller første roman, Unevnelige hendelser, som 45-åring. For denne ble hun belønnet med Aschehougs debutantstipend i 2006.

Hennes nyeste bok heter Svimlende muligheter, ingen frykt:
På et gudsforlatt sted i den nordlige delen av landet ligger et hus. I huset bor to søstre. De er ikke unge lenger. De er sjelden ute. Og det er lenge siden noen kom på besøk.
Forholdet mellom søstrene er preget av verbal råskap og krangling. Når en mann kommer inn i bildet, tilspisser striden seg. Én må bort, noe som stimulerer til overraskende hendelser og besynderlige situasjoner.
Svimlende muligheter, ingen frykt er en rå og svart fortelling som utforsker grensene mellom avhengighet og frykten for utstøtelse.

På Ordkalotten leser Gøhril Gabrielsen fra Svimlende muligheter, ingen fryk og deltar i samtale om å være ny forfatter.

Harald Gaski (1955)

Harald Gaski har vært førsteamanuensis i samisk litteratur på universitetet i Tromsø siden 1988. Han var gjesteforsker, -foreleser og -professor på ulike universiteter i USA og Australia på 90-tallet, og på 2000-tallet har han vært med på flere internasjonale prosjekt, bl.a. et NUFU-finansiert prosjekt mellom Universitetet i Tromsø og URACCAN-universitet i Nicaragua 1999-2007. Han er i dag leder for Samisk faglitterær forfatter og -oversetterforening, redaktør for Sámi academica-serien på det samiske forlaget CálliidLágádus, og regionredaktør for det internasjonale urfolkstidsskriftet Alter/Native – som gies ut på University of Auckland, New Zealand.

I tillegg er Gaski mye brukt som konsulent for internasjonale forskere, forfattere og medier som er opptatt av samiske og urfolksspørsmål.

Harald Gaski har publisert både bøker og artikler om samisk kultur og litteratur.

Under festivalen deltar Harald Gaski i en samtale om rettighetskamp i samisk versus baskisk litteratur.

Inger Elisabeth Hansen (1950)

Inger Elisabeth Hansen er en norsk lyriker og oversetter. Hun regnes som en av våre fremste lyrikere. Hun har skrevet syv diktsamlinger, gjendiktet en rekke spanske og latinamerikanske poeter til norsk og utgitt artikkelsamlingen Blindsoner.
Diktbøkene I rosen (1993) og Fraværsdokumenter (2000) mottok hun Den norske Lyrikklubbens pris for. Forfatteren er også tildelt Aschehougprisen og Doblougprisen i 1994. For Trask fikk hun Brageprisen for skjønnlitteratur og Gyldendalprisen. «Forflytninger i tidas skitne fylde» utkom i 2003.
Inger Elisabeth Hansen har undervist i spanskpråklig litteratur ved Universitetet i Oslo. Hun har vært formann i Den norske Forfatterforening, medlem av Forfatterforeningens litterære råd og er styreleder i Oslo Poesifestival .

Under litteraturfestivalen vil hun snakke om latinamerikansk litteratur og delta på opplesning.

Ingrid Storholmen (1976)

Ingrid Storholmen debuterte i 2001 med Krypskyttarloven og fikk stor oppmerksomhet både for denne og for sin neste samling Skamtalen Graceland (2005). Hun har utarbeidet Skamtalen Graceland til en forestilling/performance i samarbeid med instruktør, musiker og scenograf. Hun har også skrevet «Sirispelet», en slags mediterende monolog. Hennes tredje diktsamling er Siriboka (2007).
Ingrid Storholmen har vore litteraturredaktør i Morgenbladet og var i 2003 med på å starte tidsskriftet LUJ i Trondheim.

Tsjernobylfortellinger inneholder mange ulike stemmer og situasjoner som viser konsekvensene av vår tids største kjernekraftulykke våren 1986. Dette er poetiske prosafortellinger om menneskene som ble rammet og stadig rammes.
Å glemme Tsjernobyl er å underkommunisere risikoen ved kjernekraft.
Ingrid Storholmen kommer fra Verdal der regnet fra Tsjernobyl brakte med seg store mengder radioaktivt nedfall. I 2002 reiste hun to måneder rundt i den forbudte sonen og i de kondemnerte områdene i Ukraina og Hviterussland. Dette er hennes første prosabok etter tre kritikerroste diktsamlinger.

På Ordkalotten leser Ingrid Storholmen fra Tsjernobylfortellinger og deltar i en samtale med den amerikanske poeten Juliana Spahr.

Jan Roar Leikvoll (1974)

Jan Roar Leikvoll er frå Frekhaug i Nordhordland. Han har gått på Skrivekunstakademiet i Bergen. Leikvoll debuterer på Det Norske Samlaget, hausten 2008 med romanen Eit vintereventyr. Boka har fått svært gode omtaler.

Eit vintereventyr utspelar seg i ein arbeidsleir. I eit brutalt og rått kvardagsliv lengtar hovudpersonen etter å bli elska. Håpet om at kjærleiken finst der det finst menneske, same kor forferdelege ting som skjer, tar all plass i tankane hans. Det er ei historie om galskap og avgrunn, men også om kjærleik og lengsel. Uansett kven ein er, må ein vere i det ein er, for å få lov til å vere ei tid på jorda. Dette skaper ein spenstig dynamikk i denne mørke romanen.

Under litteraturfestivalen les han fra debutromanen sin Eit vintereventyr og han vil vere med i ein samtale om å vere ny forfattar.

Jon Hellesnes (1939)

Jon Hellesnes er en norsk filosof og forfatter. I tillegg har han vært professor i filosofi ved Universitetet i Tromsø fra 1985. Debuterte som skjønnlitterær forfatter med romanen Carolus, klovnen i 1982, hvor handlingen er lagt til Tyskland i 1950-årene og hvor det komiske og teoretiske inngår i spennende kompaniskap. Hovedpersonen Karl Hausa gjenfinnes i romanen Den postmoderne anstalten (1986), der moderne filosofiske posisjoner danner bakgrunn for en spennende handling. Hellesnes’ øvrige forfatterskap er nærmere knyttet til essaysjangeren og fagfilosofiske tema.

På Ordkalotten deltar Jon Hellesnes i distriktsprogrammet, som foregår på Eidtun i Ersfjordbotn.

Jørgen Gunnerud (1948)

Jørgen Gunnerud er en norsk forfatter og lektor. Gunnerud er utdannet cand.philol med hovedfag i historie. Debuten i 1994 med kriminalromanen Raymond Isaksens utgang med handling fra en bygd i Finnmark vakte betydelig oppsikt blant kritikerne. Senere er han av flere, men særlig av Dagbladets kritiker Kurt Hanssen, blitt nevnt som en av Norges mest lesverdige – og lenge mest oversette – krimforfattere. Gunneruds gjennomgangsfigur er Kripos-etterforskeren Knut Moen.

For romanen Høstjakt mottok han Rivertonprisen 2007. Ved tildelingen uttalte juryen om Gunnerud: «Gjennom forfatterskapet har han utviklet seg til en særdeles god og høylytt kritikerrost kriminalforteller. Bøkene hans preges av et grunnsolid og kompetent kriminallitterært håndverk.» Videre om vinnerromanen Høstjakt at «forfatteren er en mester i å finne de presise språklige detaljene som skaper nærvær og nysgjerrighet til teksten – men også overbevisende realisme. Dette er troverdig og levende.»

På Ordkalotten deltar Jørgen Gunnerud med Kjell Ola Dahl i en paneldiskusjon om «Voldsestetisering – er det uetisk å lage underholdning av vold?». Dessuten deltar han i forfatterintervju, og leser fra boka Byen med det store hjertet.

Juliana Spahr (1966)

Juliana Spahr er poet, kritikar og redaktør. Hun er født og oppvokst i Ohio, USA. Hun har studert språk og litteratur, og har en doktorgrad i Engelsk. Spahr har undervist blant annet ved Hawai Universitet og Mills College. Sammen med Jena Osman har hun redigert kunstjournalen Chain siden 2003.

På Ordkalotten deltar hun i en paneldebatt som blant annet vil ta utgangspunkt i gjendiktinga til norsk av diktboka Alle med lunger kopla saman, og hun vil også delta i opplesninger. Juliana Spahr er også invitert til å holde årets åpningsprolog for festivalen.

Kjell Ola Dahl (1958)

Kjell Ola Dahl debuterte i 1993 med romanen Dødens investeringer, den første boka i en serie på seks om politietterforskerne Gunnarstranda og Frølich. Han har også skrevet annen skjønnlitteratur, dokumentar og reiselitteratur. Bøkene hans er oversatt til en rekke språk og utkommer i dag i elleve land.

Kjell Ola Dahl er cand. mag. med fagene psykologi, juss og bedriftsøkonomi. Han har variert yrkeserfaring blant annet som småbruker, drosjesjåfør, lærer, skolerådgiver, vaktmester, blomsterdyrker, renholder, barnehageassistent og sjauer. Hans bok Siste skygge av tvil er dramatisert for NRK radio.

Under litteraturfestivalen vil Kjell Ola Dahl presentere boka Lindemans tivoli (2008) og han vil lese fra krimboka Svart engel. Sammen med Jørgen Gunnerud deltar han i paneldebatten «Voldsestetisering – er det uetisk å lage underholdning av vold?».

Kjersti Kollbotn (1959)

Kjersti Kollbotn er utdanna sivilingeniør og doktoringeniør. Hun født i Nordfjord. Nå bor og arbeider hun i Tromsø. Boka Eg er mamma, eg skal vere god er hennes første roman.

På Ordkalotten leser Kjersti Kollbotn fra debutromanen sin, er litterær matpakke og deltar i en samtale om å være en ny forfatter.

Utdrag fra boka
«Eg har trettifire slides som eg skal igjennom. Det må gå fort. Eg legg meg på linja om at det er viktigare å kome igjennom, enn at det blir bra. Eg driv med høgtlesing. Eg les opp det som folk allereie kan lese sjølve. Men eg peikar meg også igjennom figurar, grafar og digram. Då brukar eg eigne ord, salen vaknar og blir plutseleg med, dei stiller spørsmål og det bankar i meg, eg blir oppglødd og snakkar om logiske samanhengar; dersom det, så det, under føresetnad om riktig trykk og temperatur, så vil det og det sannsynlegvis skje.
Eg blir fylt med tryggleik. Eg står breibeint og stryk krøllane bort når dei inn i mellom fell ned i augo på meg. Eg viser eit bilete av Karl i den gule dosaren, og viser metodar vi har teke i bruk i bygginga av E8 i Ramfjorden. På slutten legg eg inn ein oppsummering som set E8-utbygginga inn i eit større perspektiv. – Nordområda, med olje- og gassressursane, seier eg, blir verdas viktigaste stad i dei neste tiåra. E8 er sentral for Tromsøs utvikling og så kjem OL i 2018. Eg sklir ut. Eg prøver å gjere meg større enn eg er. Eg prøver verkeleg å blåse meg opp ein divisjon.»

Morten Wintervold (1981)

Morten Wintervold er født og oppvokst i Tromsø. Han er poet med bakgrunn fra forfatterstudiet i Bø og ved Universitetet i Tromsø. Siden 2003 har han jobbet som bokanmelder i Nordlys, han er en av stifterne og redaktørene av litteraturtidsskriftet Kuiper, han har holdt skrivekurs på ungdomstrinnet og i videregående, og i 2005 kom han på andreplass i NM i poesislam. Hans entusiasme for poesi er smittsom!

Wintervold debuterte i 2002 med diktsamlingen Utfall. I diktsamlingen I slekt (2005) utforskes slekten som en uendelig kjede av seksualitet og død. Poeten har blitt slektsforsker og kaster kategorier som kjønn, familie og identitet opp i luften, for å se hvor de lander. Denne tankegangen videreføres i Wintervolds tredje bok, Nytt kull på voksenopplæringa (2007), og disse to bøkene former, sammen med høstens bok Oldemor, du er med barn, en dikttrilogi hvor nettopp problemstillinger rundt slekt, kjønn og identitet støtes med voldsom kraft inn i et subnorsk litterært landskap. Her går du på toget på jernbanetorget i Lakselv og kommer ut som et nytt menneske på stortingsplassen i Svolvær. Mind the gap!

På Ordkalotten skal Morten Wintervold presentere den nyeste boka si Oldemor, du er med barn. I tillegg er han konferansiér på flere opplesningskvelder.

Nerea Arruti

Dr. Nerea Arruti har vært lektor i spansk studier ved University of Aberdeen siden 1999. Hun fokuserer både på forholdet mellom tekst og bilde i argentinsk litteratur og mellom minne, litteratur og visuell kultur i forhold til vold i Spania og Latin Amerika. Hun utgav en rekke litteratur om Guggenheim-effekten og om rollen kunst og politikk spiller i baskiske kontekst (2003). Nerea Arruti har skrevet om det narrative ved Julio Cortázar og Reinaldo Arenas’ autobibiografi som kunst som terapi i sammenhangen litteratur og Aids. I tillegg har hun skrevet om emnet fotografisk representasjon av trauma i Southern Cone. Dessuten utgav hun en interdisipliært verk om trauma, terapi og representasjon (2007). Nå fokuserer hun i sin forsking på forholdet mellom kunst, litteratur og politikk i baskisk sammenheng: Basque Arts Project.

Hun har ledet en rekke konferanser og workshops, og har mottatt flere stipend.

Under festivalen deltar Nerea Arruti i en samtale med Harald Gaski om rettighetskamp i samisk versus baskisk litteratur.

Pedro Carmona-Alvarez (1972)

Pedro Carmona-Alvarez er født i 1972 i La Serena, Chile, og som tiåring flyktet han med familien til Argentina på grunn av farens politiske virksomhet i hjemlandet. Senere kom familien til Norge, og bosatte seg på Kolbotn utenfor Oslo. Nå er Pedro Carmona-Alvarez bosatt i Bergen.

Han gav med debutsamlingen Helter (1997) et vitalt tilskudd til norsk poesi. Siden har han utgitt romanen La det bare bli blåmerker igjen (2000), diktsamlingene Clown town (2002) og Prinsens gate (2004) og essaysamlingen Hjemmelekser fra 2007.

Pedro Carmona-Alvarez har vært redaktør for Cappelen Damms debutantantologi Signaler siden 2003, og har mottatt flere priser, Cappelen-prisen 2004, Sultprisen 2005 og Den norske Lyrikklubbens pris 2005. Han jobber også med gjendiktninger fra spansk. Pedro Carmona-Alvarez er også musiker i flere band, blant andre Sister Sonny og Moon Pedro & the New Farm Street Orchestra.

Under festivalen leser Pedro Carmona-Alvarez fra si nyste boka Rust. Dessuten deltar han både i en paneldiskusjon om latinamerika og i distriktprogrammet. Pedro Carmona-Alvarez skal også være konferansiér på PoesiSlam!

Rauni Magga Lukkari (1943)

Rauni Magga Lukkari er en samisk forfatter. I Tromsø driver hun et eget bokforlag – Gollegiella – som også gir ut lydbøker på samisk.
Hun regnes som en av de mest kjente samiske lyrikerne utenom Nils-Aslak Valkeapää. Hennes debutbok, Jienat vulget (Isen går), kom ut i 1980. 1987 ble hun nominert som samisk kandidat til Nordisk råds litteraturpris for Mørk dagbok (1987).
I 1996 vant hun førsteprisen i det samiske forlaget Davvi Girjis litteraturkonkurranse for beste samiskspråklige originalmanus med diktsamlingen Árbeeadni. Hun er også kjent som prologforfatter med verkene Ávvudivttat (2006), som også er gitt ut som lydbok med musikk av Niko Valkeapää og Georg Buljo, og monologen En lykkens mann (2007), hvor Rauni Magga Lukkari debuterer som teaterforfatter. Stykket ble plukket ut til Norsk dramatikkfestival 2007, og er dramatisert ved Nationalteatret med Nils Ole Oftebro i hovedrollen som den kuede nordsamen hundset av sin mor. Stykket skildrer sorgmuntert en barsk oppvekst i Tanadalen. I apil 2008 lanserte Lukkari Hilsen til som er diktsamlinga Ávvodivttat som samisk lydbok med norsk tekst. Diktene er gjendiktet av Laila Stien og utgitt med støtte fra Leser søker bok.

På Ordkalotten skal Rauni Magga Lukkari presentere den nyeste boka si Lex-Sápmi ja eará joccit kåserier (Lex-Sápmi og andre stubber). Dessuten kjører hun sammen med Aino Hivand verkstedet ”Biens Blomsterfest”, som er fortellingen om bien som inviterer insektsvennene sine på blomsterfest. Rauni Magga Lukkari og Aino Hivand leser og forteller fra bildeboka på samisk og norsk. Det følger også med et Divrespeallu/ insektspill. Spillet er laget etter illustrasjonene i boka, med forskjellige insekter fra Sápmi. Gjennom spillet kan elevene lære om de vanligste insekter vi finner i nordområdet og bli kjent med både samiske, latinske, norske og finske navn på insektene.

Shabana Rehman Gaarder (1976)

Shabana Rehman Gaarder, født i Karachi i Pakistan, er standup-komiker, nettredaktør og spaltist. Hun kom til Norge i 1977. Hun er aktiv på flere arenaer også som foredragsholder, og er opptatt av å bryte tabuer og skape mer åpenhet. Rehman startet som spaltist i VG i 1996, debuterte som stand-up-komiker i 1999 og begynte som spaltist i Dagbladet i 2000. Rehman har fått internasjonal oppmerksomhet, og er bl.a. intervjuet i Time Magazine og New York Times.
I 2009 er hun ute med en selvbiografisk bok om vold, på Kagge forlag: Blåveis. Denne boka presenterer hun på Tromsø bibliotek under Ordkalotten, fredag 2. oktober.

Sigbjørn Skåden (1976)

Sigbjørn Skåden er fra Skånland, nå bosatt Tromsø. Skåden debuterte med det episke prosadiktet Skuovvadeddjiid gonagas i 2004. Denne knallsterke debuten ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris 2007, i kategorien ”Det samiske språkområdet”. I 2007 kom den på norsk med tittelen Skomakernes konge, gjendiktet av forfatteren selv. I 2005 opptrådte Skåden med en dramatisert oppsetning av boken på Riddu Riddu festivalen, som Årets unge artist, han har også holdt prologen under Festspillene i Nord-Norge. Skåden er styremedlem i Samisk forfatterlag, i den samiske kulturfestivalen Markomeannú, Ordkalotten litteraturfestival og for øvrig en sentral skikkelse i det litterære miljøet.
Under Ordkalotten skal han presentere sin nye bok Prekariáhta lávlla (Prekariatsang). Dessuten opptrer han med Sigbjørn Skåden m/3,83 meter musikk: Rorschachs blekkraffineri. Det er en trio som i tillegg til forfatteren Sigbjørn Skåden består av elektronikamusikerne Stein Kvaal Hageberg og Gaute Barlindhaug fra Tromsø. Grafikk ved Tor Åge Vorren.

Sigrid Merethe Hanssen (1966)

Sigrid Merethe Hanssen er ein norsk forfattar busett på Finnsnes i Troms fylke. Ho er dotter av forfattaren Arvid Hanssen. Ho jobbar også som lærar. Novellesamlinga Sprang er den første boka hennar, og er skriven på nynorsk. Ho fekk Blix-prisen i 2007. Ho har nett sluppe den andre boka si. Det er nok ei novellesamling som har fått tittelen Ingen heime. Ho har og fått Sigmund Skard-prisen for 2009.

Med den andre novellesamlinga Ingen heime (2009) si etablerer Sigrid Merethe Hanssen seg som ein ny, spennande novelleforfattar, når ho med stø hand og stor innleving skriv om menneske som ikkje kjenner seg heime i sitt eige liv, og som på kvar sin måte tek steget ut frå dei faste rammene – med dei konsekvensane dette får.
Vi møter ei ung kvinne som vegrar seg for nære relasjonar, ein familiefar som treffer ei framand kvinne på ein kyrkjegard, ein eldre mann som legg ut på den siste køyreturen sin, og i tittelnovella oppsøkjer hovudpersonen fortida – for å kvitte seg med henne.

På Ordkalotten les ho fra si nyaste bok Ingen heime.

Stig Sæterbakken (1966)

Stig Sæterbakken er forfatter, gjendikter, essayist. Debuterte med diktsamlingen Flytende paraplyer i 1984. Har siden utgitt diktsamllinger, gjendiktninger, romaner, essays og en samling med kort-tekster. Sæterbakken har særlig gjort seg bemerket med roman-trilogien bestående av Siamesisk (1997), Selvbeherskelse (1998) og Sauermugg (1999). Den kom i samlet utgave i 2000 (ny utgave i 2007), og er for tiden under utgivelse på fire språk. Sæterbakkens seneste romaner er utgitt i flere land, deriblant Russland og USA. Aktuell er han med boka Ikke forlat meg (2009).

På årets festival leser han fra den nyeste boka si og deltar i en paneldiskusjon om vold i nordisk litteratur sammen med Carl-Michael Edenborg.

Advertisements