2015 Kropp

Plakat til trykking -page-001

Store norske leksikon definerer kort og godt kropp som ”det fysiske legemet hos mennesket og dyr”. Bak denne nøytrale formuleringa vet vi at kroppen inngår i et sosialt verdihierarki, en seksuell økonomi. Kroppen trenes opp eller brytes ned, den er sårbar for sykdommer og overgrep, og den er dødelig. Og alt dette er brennstoff i litterære tekster. Man kan knapt åpne ei bok uten å finne beskrivelser av kropper, og vi ønsker å bygge programmet rundt forfatterskap hvor interessen og bevisstheta omkring det kroppslige er særlig langt fremme. En inspirasjon for vår tenkning har vært litteraturviter Unni Langås, som har forska på og publisert bøker om kroppens betydning i litteraturen.

Kroppene er forknytte eller de utfolder seg. Følelsene blir formidla gjennom kroppslige uttrykk. Vi ser og leser hverandres kropper, og bakom skogene synger den idealiserte kroppen. En gang kom den til uttrykk som greske marmorstatuer, i dag laster vi den opp på nettbrettet i form av oppslag på rosablogger og tabloidenes “Slik får du bedre… finere…”-journalistikk. Vi ønsker å undersøke om skjønnlitteraturen videreformidler eller protesterer mot disse idylliserende bildene som daglig mates ut gjennom populærkulturens korporative kvern.

Vi har valgt å avgrense tematikken i 4 underpunkter:

EVOLUSJON OG FYSIOLOGI

“Svetten renner, langs fettkanten, huden glinser, langs fettkanten, varm og myk, langs fettkanten, svetten blander seg med regnet, vannet er grumsete, fettet danner et blekt belte rundt magen.” Slik kan ei setning se ut, slik er de, setningene, i Victoria Kiellands debutbok I lyngen fra 2013. Kiellands kroppsrepresentasjoner er langt unna den idealiserte kroppen vi møter i glansa magasiner, og denne insisteringa har hun til felles med mange yngre, kvinnelige forfatterskap i dag hvor det poetiske støter mot en naturvitenskaplig diskurs. Det er kjærlighet og evolusjonsbiologi, hverdag og kroppslige metamorfoser gjennom år og dag. Noe av det samme trykket finner vi hos den danske poeten Olga Ravn i Jeg æder mig selv som lyng. Ordkalotten ønsker å invitere disse unge forfatterne til å snakke om hvorfor det er så maktpåliggende for deres generasjon å skrive rått og direkte om kroppen, og hva poeten vinner på å gå i dialog med naturvitenskapen og evolusjonsbiologien.

I et lengre perspektiv kan vi nevne danske Pia Tafdrup som på 1980-tallet var eksponent for det noen har valgt å kalle “kroppsmodernisme”. På Ordkalotten vil hun samtale med Eldrid Lunden og Henning Howlid Wærp.

KJØNN OG SEKSUALITET

Den amerikanske akademikeren Camille Paglia hevder i sin doktorgradsavhandling «Sexual Personae: Art and Decadence from Nefertiti to Emily Dickinson» at menneskenaturen har et farlig og dionysisk aspekt som rommer det hedenske, det instinktive og det kaotiske – da med særlig henblikk på vår seksualitet. Sivilisasjonen og kulturen er skapt for å kontrollere denne kraften, sier Paglia. Vi har invitert samtidsforfattere som har skrevet seg inn i disse kaotiske kreftene med forskjellig inngang og på forskjellig vis, inn i den vanskelige kjærligheten og det basale menneskebehovet: Å elske og bli elsket. Seksualitetens begrunnelse har forandret seg fra det biologiske til nok et selvrealiseringsprosjekt, med en frihet og et tilbud som er svimlende og bunnløst. Et litterært forslag til hva det kan gjøre med enkeltindividet er bla. behandlet av Hanne Ørstavik som med sine to siste romaner: Det finnes en stor åpen plass i Bordeaux (2013) og På terrassen i mørket (2014) har utforsket seksualitet og avvisning. En annen tilnærming i samme feltet finner vi hos svenske Lena Andersson  som med romanen Rettstridig Forføyning (2013) har skrevet en tragikomisk analyse av den syke dynamikken i et revnende kjærlighetsforhold, hvor det nærmest fra juridisk/filosofisk ståsted stilles spørsmål om lovligheten ved å forsyne seg av hverandres kropper uten videre forpliktelser.

SPORT

Tromsø er på mange måter et usannsynlig sted i verden. Et usannsynlig, og dermed opplagt, sted for å slå seg ned, leve, puste, formere seg. Man blir gjerne i Tromsø lenger enn man hadde tenkt, med mindre man hater omgivelsene, landskapet, klimaet, kontrastene, lyset, mørket og mulighetene for å bruke kroppen. En litteraturfestival med temaet kropp kan ikke komme utenom fellesnevneren for oss som bor her oppe, interessen og gleden ved å bruke kroppen. Det fins flere kvadratmeter med sportsbutikker pr innbygger her enn kanskje noe annet sted. Litteratur og sport er kanskje en usannsynlig kobling, men hvorfor ikke. 1800-tallets Henry David Thoreau og hans dragning bort fra sivilisasjonen blir stadig hyppigere sitert og tematisert i norsk litteratur. Det børstes støv av polarlitteratur og Helge Ingstad-bøker, det er ikke bare Erlend Loes karakterer som rømmer til skogs, filmskaper og manusforfatter Ole Giæver søker også Mot naturen. Det dreier seg om ambisjonenes død, et ønske om at «livet skal legge seg til ro i kurven sin». Det skrives for tiden bestselgere om ved, og en av Norges mest populære blogger, Harvest.no, handler om denne dragningen bort fra sivilisasjonen.

Norge må være det landet i verden med flest fotball-VM bøker per innbygger. I bunken av bøker etter VM i Brasil har vi fatta særlig interesse for Frank Landes sofareportasjer fra ei rekkehusleilighet i Hammerfest. Vi får møte ham i samtale med avisa Nordlys´ journalist Egon Holstad, som selv har skrevet VM -bok fra andre mesterskap.

KROPPSLIGE FORSTYRRELSER/SYKDOM/DØD

Kroppen er foranderlig, vi vil komme til å erfare sykdom og aldring på kroppen, hos oss selv og hos våre nærmeste. Og til slutt døden. Ordkalotten har invitert forfattere som appellerer bredt til publikum aldersmessig, skrivere med forskjellig tilnærming til temaet, blant annet Linnea Myhre, tidligere blogger og forfatter med bøkene Evig Søndag (2012), Kjære (2014) med tematikk spiseforstyrrelser og forsøket på å leve opp til dagens kroppsideal. Til å samtale med Linnéa Myhre har vi invitert psykiater Finn Skårderud. Han vil også holde et eget foredrag og kropp og kultur.

Advertisements